LIVET - en grønn grein 2015-25 *Kp1 poesi - Sigve Lauvaas

Ill foto-Appelsintre.

LIVET -

EN GRØNN GREIN

Poesi 2015 - 25

Sigve Lauvaas

Nobel forlag

1.

LIVET

Jeg ser spor

Av nøtter og frø,

Mennesker og dyr.

Jeg ser at alt hører sammen,

At vi er i samme båt,

Skapt til å vokse

Med røtter, stilk og greiner.

Og en gang skal vi dø

Til en ny oppstandelse,

Til livet.

GREIN

Jeg holder en grønn grein.

Kanskje er vi en grein

På et uendelig tre,

På et usynlig, uendelig tre?

Jeg samler greiner til bålet,

Rydder i hagen

Og raker lauv og rusk.

Jeg ser spor av nye trær.

Her skal vi bo.

Jeg svever i tanker

Over alle hav, over alt.

Fjellene er utsiktspunkt i livet.

Fuglene sitter i trærne

Og har utsikt til hele verden.

Jeg rusler på jorden

Og tenker på Gud.

  

INNVIET

Vi er innviet,

Og tolker ordene.

Vi vandrer i lyset,

Går på stråler av lys

Fra dag til dag.

Vi er innviet til å se

Hemmeligheter bak alt.

Vi vandrer mot det ukjente,

Og har krefter av stål.

Vi er født med nye krefter

På veien til det usynlige.

Vi er innviet

Og legger tiden bak oss.

Vi vandrer langs elven,

Opp til høyfjellet,

Og kjenner pust av ånd

Ved stupet.

VANDRING

Alle sjeler er på vandring.

Våre liv er glimt av tiden

Som flyr med vinden.

Vi reiser i det indre

Og opplever det usynlige.

Vi kjenner lyset

Som et bilde av Guds armer

Over all jorden.

Vi vandrer gjennom natt og dag

Til et nytt landskap,

Der visdommen drypper

Fra mektige trær,

Og himmelen er varm blå -

Med blomster i hagen.

SKAPE

Vi må begynne forfra igjen

Og skape alt nytt.

Det er vanskeligere

Å få andre til å lese teksten

Enn å skrive den.

La oss likevel ikke gi opp.

Å skape er en hemmelighet

I tilværelsen.

Å skape gir likevekt

Mellom livet og naturkreftene.

I kunsten gjenskaper vi alt

Med form og farge.

Med sjel og ånd skaper vi

Trellenes hus -

Som får konger til å regjere.

MYSTERIUM

Blomsten er et mysterium.

Dette er en sannhet

Som litt etter litt trenger inn i oss

Som en bevissthet i veven.

Blomsten er en rikdom

Som får oss til å skjønne

At noe er over alt.

Det er skjønnheten som bærer

Og løfter menneskene

Til et rikere liv.

Vi ser mening i det skapte

Når vi lærer å elske.

Da blir virkeligheten en gåte,

Et mysterium, – som barnet.

Det er fattig, men rikere

Enn alt som er skapt.

Ill.foto.