 |
| Ill.foto.O.Garborg |
 | ||
| Ill.foto.
10.
SNØ
Tung
er snøen
Og
tung er rokken,
Tungt
går dagene
Hver
til sitt.
Tungt
kjører hesten i tunet.
Månen
er ny,
Og
stjernene brenner
I
julesnøen.
Tungt
stiger bjørnen
I
skareføre.
Vårsnøen
renner i mars.
Trosten
synger i våryr glede
Og
gjøken messer fra kirketak.
Snøen
dekker bord
I
mark og li.
Det
glitrer i silkeføre.
Men
vårsola brenner så sterkt i april
At
snøflekken triller bort som ei tåre.
GUDS
FRED
Det
ringer Guds fred i tårnet
Og
natten lyser ditt navn.
Velsignet
være barnet,
Velsignet
min dyre skatt.
Hvert
ord er krefter av glede
Som
synger i vårt hus.
Gud
fred over alle folk i dag.
Vi
lever i nåde, vi lever i lengsel.
Opphøyet
er ditt morgenlys.
Snart
ringer alle klokker i Jerusalem,
Og
engelen går forbi.
Velsignet
er den som får leve.
KULDE
Min
første fiende, døden,
Går
med høye hæler på jorden.
Den
vinker og kaller i mørket
Og
jamrer som en landeplage.
Min
andre fiende, kulden,
Strekker
sin kappe over jorden.
Den
går med hvite strømper
Og
puster i nylagt is.
Mens
kulden herjer i verden
Og
kobberslangen regjerer,
Går
ordet i vest av moten
Og
døden kryper i huset.
Med
skjulte strenger går døden
I
takt med kulden i rommet.
Den
tramper med høye hæler
Og
lyser i polhav-isen.
DØDEN
Døden
er et par skritt unna,
Og
livet har bunaden på.
Jeg
elsker sannhet, men døden tuter.
Min
barndom var et gulltrofé.
Jeg
hadde livets sterke ånd,
Og
hilser deg med smil.
Din
visdom gav meg nøkkelen
Til
livets katedral.
Her
er jeg nå, mens døden roper
Som
en nattergal i øret mitt.
Jeg
ber om nåde for min sjel
Og
takker Gud for hver en dag,
Og
døden kryper vekk.
RART
Underlig
og helt tilfeldig
Kom
en tanke om en ulv.
Den
skal feie over jorden,
Vekke
folk fra søte drømmer.
Det
er krig i verden nå.
Takknemmelig
kan noen hvile,
Andre
går på krykker, du.
Det
virkelige livet roper
Død
og angst i venterommet.
Barnet
søker evighet.
Underlig
og helt fullkomment
Renner
kildens klare vann.
La
oss hvile glad i ordet.
Nåden
gir oss nye krefter.
Vann
og ild er hellig brød.
NYTELSE
Kom
til eplefesten,
Nyt
cider og honning, nyt livet
Som
et omstreifende barn.
Kom
med dine røde lepper
Og
smak av jordens frukt.
Spill
med lyse strenger
Og
nyt hvert minutt vi får leve.
Dans
i det glade selskap
Og
slå håret ut over jorden
Så
hele verden kan blomstre.
Kom
med ditt ansikt i solen
Og
spar ikke ungdommens krefter.
Vekk
døde og blinde til arbeid
For
visdommens ånd i verden,
Og
kjenn at du lever.
VIND
Det
suser i vind
Over
Dyrehei.
Det
svinger i svarte greiner.
Og
høststormen tvinger
Sommeren
hjem.
Nå
går det mot kalde tider.
Den
grønne grein var en dansende lek.
I
dag vinker gule kroner.
Lauvblader
flyg i vinden her
Og
samles til slutt i fenner.
Hestene
traver, og skogen ler
I
avmakt over nattens redsler.
Kulden
og vinden presser seg frem
Som
knopper i våryr glede.
Men
vinden tar grep
Og
stuper mot fjell,
Og
uler i hus og hytter.
Der
vidda er flat er vinden streng.
Den
puster ishav i kroppen,
Så
ingen får sove.
JEG
SER
Jeg
ser lukkede dører åpnes,
Og
mennesker blir forvandlet
Til
bilder og språk.
Kildens
klarhet åpner min forstand,
Og
visdommen strømmer til.
Jeg
ser mørke og lyse skyer,
Sørgende
og glade mennesker
På
en endeløs vei.
Lengselens
slør blir revet bort,
Og
åndens krefter favner den ensomme.
Ånden
fører meg gjennom lukkede dører
Til
en frodig hage med grønne greiner.
Her
blir jeg forvandlet
Og
får kildens klarhet i mitt liv:
Jeg
skal ikke dø.
Jeg
skal leve.
|
No comments:
Post a Comment