LIVET - en grønn grein 2015 *Kp9 poesi - Sigve Lauvaas

Palmetrær-ill.

9.

KRAFT

Tankens kraft

Gjør sjelen glad og fri.

Selv om ordene har en udødelig kraft,

Må jeg adlyde tiden.

Kraften er for fattige og rike,

Som sol og regn.

Vi trenger krefter for å gå

Fra rom til rom.

I denne labyrint av veier,

Føler jeg en indre ro.

Kraften fører meg med syvmilsstøvler

Og åpner dører for min sjel.

SPEIL

Menneskene speiler seg,

Ser på hverandre med lengsel,

Og favner den ene

Som en blomst fra landskapet.

Trofast går de hånd i hånd,

Og speiler seg i hverandre

Så lenge tiden bærer hjulet

Fra verdenshjørne til verdenshjørne.

Speil i speil vekker sjelen,

Vekker vårt indre i glede og sorg

Over verdens begivenheter

Som maler tiden vår til grus.

SYNLIG

For at du skal blomstre,

Gir jeg deg et navn.

Som et frø i skogen

Åpner du deg.

Med en usynlig hånd

Blir du løftet høyt

I klokskap og visdom.

Du vokser som en grønn grein

Og lyser i verden.

Usynlig blir du levende

I mine drømmer.

GI

Hva kan jeg gi tilbake

Til naturen, til mine egne?

Hvilke ord veier mest

I mylderet av skatter i verden?

Hva kan jeg gi til de fattige

Som skaper nytt liv?

Bare Guds kjærlighet

Kan forandre menneskenes hjerter.

Der er en udødelig kraft i ordet.

Det er som en grønn grein,

Som pust fra engler.

Hva kan jeg gi, som jeg ikke har fått?

Å gi av seg selv, er en større gave

Enn alt en kan kjøpe for penger.

Å gi tid - fyller sjelen med glede,

Og de fattige blomstrer.

UTSIKT

Det er nødvendig for meg å se

Fargene i naturen,

Formene i landskapet, fjellet.

Synet åpner mitt hjerte,

Og knytter sterke bånd til menneskene

Jeg møter i byen vår.

Jeg går mine veier alene, og tolker utsikten

Som et visuelt språk fra opphavet.

Synet skaper et mønster

For alle årstider

Og utvider horisonten.

TALE

Sol og regn taler.

Jeg trodde ingen kunne forstå regnet

Som solen favner.

Nå vet jeg at alt taler sitt språk.

Planter og dyr kommuniserer

Til omverden og seg imellom,

Som små barn.

Fornemt traver vi på jordskorpen

Og følger godt med i speilet.

Vi tyder andre, og blir selv tydet

Som runer fra begynnelsen.

Men alle må lytte for å høre budskapet.

Sol og regn taler,

Og menneskene taler i tiden,

Og vi kan drømme.

GLAD

Å ja. Nå ble jeg glad.

Blomsten skal vokse, og alle vil ha.

Alle vil smake på drømmen.

En morgen er ny. Og barnet er født

Det svinger i kveld.

Tenk for et under. Og nå har det skjedd.

Livet er mer enn et eventyr.

Trofast er dagen med himmellys,

Og tiden er kommet til hver – på sitt vis.

Og takk skal du ha.

BLOMST

Ville blomster er over alt

Og langt borti Granliskogen.

Blomster av slekt og solstrålebarn,

Og blomster i himmelbuen.

Og tenk, at blomster kan bli venner

Som varer hele livet.

Ta vare på blomsten for alt den er.

Se blomsten har mange sider.

Vi hører og lærer langs veien nå

Så lenge heggen blomstrer.

Det ringler i bjeller på vidder og fjell,

Og bekken suser i lia.

Klokkelyng og fjellbjørk forteller og ler.

De møter så mange venner.

Når snøen er borte er villblomsten der

Og hilser med sol i stemmen.

 

Ill.foto.