LIVET - en grønn grein 2015-25 *Kp4 poesi - Sigve lauvaas

Ill.foto.

4.

MUSIKK

Jeg hører musikk,

Ser skogen danse.

Hold meg fast.

Jorden beveger seg,

Stjernene blinker.

Jeg er alene.

Jeg hører fuglene

Og velsigner dette landet,

Disse menneskene

Som tror,

Som har en levende tro.

Musikken brenner seg fast,

Holder meg våken,

Beveger meg,

Setter spor.

Jeg danser i bølger av vind,

Og svinger meg

Med de glade hjerter.

Jeg drømmer om livet

I sommervalsen.

Noen danser ved siden.

Rytmene tar i meg.

Og lengselen tilbake roper

Med åpne armer:

Jeg er David.

SOL

Solen overrasker meg,

Og holder meg til sengen.

Solen er bak mørke skyer

Og forteller sin makt.

Med klærne på

Beveger jeg meg i luftegården.

Alle ser meg,

Og solen er min venn

Bak gitteret, bak alt.

Solen lyser til alle,

Som en kirke,

Og strekker ut sine hender:
Her er jeg.

GAMMEL

Gammel leter jeg etter lyspunkt,

Og lytter etter musikk i naturen.

Bekken surkler, greiner og lauv risler

Og synger sine toner.

Jeg kjenner meg yngre,

Og må nesten le.

Dette orkester av stemmer i naturen

Åpner mitt hjerte.

Jeg puster frisk luft, jeg ser

Langt inn i eventyret.

Ord blir fattige i denne verden

Av frodige vekster, fjell og fjord.

Majestetisk rager månen

Som en himmelvarde, og synger ”Shalom”.

ANSIKT

Det synger i dine øyner

Av lyset i din sjel.

Ditt ansikt er et speil for verden,

En hellig juvel.

Du er utvalgt av tusen,

Unik, et stempel av Gud

Fra begynnelsen.

LIVET

Livet har mange ansikter.

Knekte lys

Forteller om livet

Som damper i gatene.

Bak gardinene roper

Små øyner.

Lidenskapen fosser

I alle retninger.

Vi kjenner ikke hverandre

Og er på flukt

Fra det opprinnelige,

Røttene.

MUSKEL

Er vi en muskel, et skjell

Som lyser i gatene,

Syngende stemmer i skogen

Eller stjerner?

Vi løfter oss selv,

Og blir løftet av andre

Til vi er ferdig med livet

Og gaper

Som utblåste lys.

Er vi kimen til en sang

Som favner alle i hele verden,

Som åpner øyner og ører

Så alle kan kjenne

At Gud er god.

  

BØLGER

Bølger av mennesker.

De hoper seg sammen,

Og byene vokser i blinde.

Nettene våkner av øksehugg.

Hard er malmen.

Og utrettelig våker de døve

I tusenmeterskogen.

Bølger langs veien, i gamle spor

Etter jegere og fiskere.

Landkrabber vokser i bølger

Over kontinentet

Til de ytterste skjær.

Det klinger et dødshugg

I solfylte netter.

Med bølger og seil går båtene ut

Mot en ukjent strand.

De gir ikke opp.

TROFAST

Hva er mer trofast enn ordene

Som bærer sannhet?

Hvor finnes mer lys og kjærlighet

Enn i et hellig hjerte?

En trofast tjener taper ikke sølv og gull.

Som stjernene, blir evigheten født

I et trofast hjerte.

Vis oss veien, Mester, så vi kan leve.

Dine ord er en livsgåte

Alle må klamre seg til, som et tegn

På udødelighet.

Livet lyser så lenge vi lever.

Ill.foto.