LIVET - en grønn grein 2015-25 *Kp6 poesi - Sigve Lauvaas

Ill.foto.

6.

VIND

Vinden løfter regnbuen.

En himmelportal går i oppløsning.

Et barnebarn gjemmer seg.

Solen daler ned.

Havet blir presset av strømmer

Og vind, - gamle strenger.

Vinden spiller, og skogen danser.

Lyset renner inn.

Menneskene blomstrer.

Det våkner til liv i mo og myr.

Fjellet synger i alderdommen.

Budskapet taler.

Solen maler landskapet.

Barneøyner ler, og ansiktet stråler

Av bestefar i gyngestolen.

Fisken vaker.

Vinden sier velkommen, og adjø,

Og gjemmer seg i tunet.

I høstnatten lyser bølgene

Med hvite tenner.

SMIL

Lys er smil fra høye tårn.

Giraffen strekker seg

Mellom grønne greiner.

Barnebarn fotograferer

Mens lyset renner i landskapet.

Smil er en røst, en synlig stemme

Som presser seg frem

Og løfter alt til en ny atmosfære,

Til glede og trøst

For melketenner og nye ord.

SØVNLØS NATT

En søvnløs natt,

En hvit time,

Fuglers flukt.

Mennesker våkner

Av urolig fjell.

Landskapet danser

Til gråt og tårer.

Flukt til fjellet

Som dirrer i nattet.

Det gamle fjellet

Er søvnløs nå.

Redsel og smerte

Jager i elven.

Tankene åpner

For fuglekvitter.

Snart er det vår.

SOL

Solen kimer i hjerter og danser,

Kysser trær og lyng

Over hele speilet.

Liljene våkner til varme håndtrykk.

Holmer og skjær

Vasker redselen bort.

Solen er ny, som en vårdag på vidda.

Alt skal våkne,

Og det må skje fort.

Himmelen blinker i stråler fra sola.

Gleden er stor

Hos barnet som lever.

Det kimer i dag over huset mitt.

Endeløs- natten er over.

Det lyser i en grønn grein.

ENDELIG

Endelig kan jeg puste fritt,

Uten redsel, uten krig.

Mine hender er rene,

Mitt hjerte er svøpt i ordet til visdom.

Jeg går for gull.

Endelig kan jeg folde mine hender

I bønn for de svake

Og legge mine byrder ned.

Jeg ser etter lyspunkt.

Endelig kan jeg se barneøyne

Stråle av fred.

Jeg merker at jorden er vår,

At livet har bygget seg opp

Til en hellig plattform.

Endelig er jeg fremme,

Og favner mine egne i høyden.

Livet seiler i vinden, over fjellet,

Og har kurs for en mektig strand,

Der alle er venner.

BLIKK

Jeg strekker meg over alt

Og når til de ytterste skjær i Lofoten.

Plutselig er jeg våken, med bærplukkeren.

Ordene møter meg i bilder. Det lyser fra fjellene.

Og over alt er en himmelportal til Paradis,

Og jeg kan se Elias i et syn. 

EN GÅTE

Alt er en gåte:

At piletrærne vokser,

At markene grønnes.

En marikåpe.

En løvetann her,

Og en løvetann der.

Alt er slik det er.

Uanfektet vifter lauvet i vinden,

Og katten finner skjul i en gammel låve.

Grønne eiketrær i lia

Skygger for sola,

Slynger sine trompeter mot fjellet.

Nøttene spres av fuglene

Og vokser til nye trær.

Det overmalte landskapet er en gåte.

Når høsten kommer daler solen, alt daler,

Og døden krabber på land

Etter sitt bytte.

Det er en gåte at vi lever,

Så lenge det varer.

Vi elsker livet, og har en venn

Sterkere enn døden.

Det er visdom i ordet som taler

Under himmelbuen

I grønne greiner.

Ill.forto